- TEST DEG SELV side 204
- TEST DEG SELV side 210
- TEST DEG SELV side 215
- TEST DEG SELV side 220
- TEST DEG SELV side 224
- TEST DEG SELV side 230
- TEST DEG SELV side 238
- TEST DEG SELV side 244
- TEST DEG SELV side 247
- Øving 7.2.1–7.2.5
- Øving 7.3.1–7.3.2
- Øving 7.3.3–7.3.7
- Øving 7.4.1–7.4.2
- Øving 7.4.3–7.4.5
- Øving 7.4.6–7.4.14
- Øving 7.5.1–7.5.4
- Øving 7.6.1–7.6.8
Øving 7.6.1–7.6.8
7.6.1
Det følger av hovedregelen i arveloven § 76 at arven skal fordeles til frivillig virksomhet for barn og unge. Arveloven § 76(2) åpner for at slektninger eller andre som har stått avdøde nær, kan søke departementet om å få hele eller en del av arven. Det er i dette tilfellet ikke unaturlig at arven deles mellom Molde Fotballklubb og barna til avdødes fetter. Hvilken prosentfordeling som skal brukes er et åpent spørsmål. Hva med 75 % Til Molde Fotballklubb og 25 % til Nina og Kjetil?
7.6.2
- Fordeling hvis det skal skiftes nå
Fellesformuen deles først etter ekteskapsloven § 58, jf. § 77, slik at dødsboet kan settes til kr 1 800 000. Som gjenlevende ektefelle har Vidar krav på ¼ i henhold til arveloven § 8(1), det vil si kr 450 000. Uten testament ville resten, kr 1 350 000, bli delt likt mellom Bentes livsarvinger, Julius og Mari med kr 675 000 til hver, jf. § 4. Når det dukket opp et testament, må det undersøkes om det er i strid med regler om ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdel.
Faktum tyder på at testamentet var ukjent for Vidar. Testamentet kan derfor ikke avgrense Vidars arverett etter § 8, jf. § 10. Vidar skal derfor ha ¼ = kr 450 000.
Livsarvingene skal etter arveloven § 50 ha ⅔ av kr 1 800 000. Det utgjør kr 1 200 000. Bente kunne derfor fritt testamentere bort kr 150 000 uten å krenke regler om minstearv. Testamentet på kr 100 000 står seg. Resten, kr 50 000, tilfaller livsarvingene som i alt får kr 1 250 000. Det vil si at Julius og Mari har krav på kr 625 000 hver. - Fordeling av uskifteboet til Vidar
Det forutsettes at Mari som særkullsbarn ikke samtykket til at Vidar kunne sitte i uskifte med henne, jf. arveloven § 15. Mari antas å ha fått sin arv, kr 625 000. Det antas også at avholdsforeningen Hvite Syrén har fått sin testamentsarv på kr 100 000 utbetalt. Det gikk derfor kr 2 875 000 (kr 3 600 000 – kr 725 000) inn i uskifteboet da Bente døde. Når Vidar dør to år senere, er uskifteboet verdt kr 2 400 000. Boets verdi er altså redusert, til arvingenes ugunst. Det må de finne seg i.
Uskifteboet skal deles likt mellom hver arvegruppe, jf. arveloven § 29. Farsgruppen består av særkullsbarnet Viktor og fellesbarnet Julius. De deler farsdelen likt, det vil si kr 1 200 000 / 2 = kr 600 000 til hver. Morsgruppen består bare av Julius, siden Mari fikk sin arv for to år siden. Julius får derfor hele morsarven på kr 1 200 000. Julius, som tilhører begge arvegruppene, får i alt kr 1 800 000.
7.6.3
- Camillas livsarvinger
Camillas livsarvinger er særkullsbarna Rakel og Ronald, og fellesbarna Karina og Stian. - Stians rett til uskifte
Stians rett til uskifte følger av arveloven § 14, jf. § 15. Han får rett til å sitte i uskifte i forhold til fellesbarna, jf. § 14, men ikke overfor særkullsbarna til Camilla (Rakel og Ronald) med mindre de samtykker, jf. § 15. - Fordeling hvis det skiftes straks
Fellesformuen på kr 3 800 000 skal først likedeles etter ekteskapsloven § 58, jf. § 77. Dødsboet blir kr 1 900 000.
Stian har som gjenlevende ektefelle krav på ¼ av kr 1 900 000, det vil si kr 475 000, jf. arveloven § 8. De fire livsarvingene skal dele resten, kr 1 425 000, i henhold til § 4. De får kr 356 250 hver. - Fordeling med kjent testament
Gyldigheten av testamentet må testes mot ektefellens minstearv etter § 8, jf. § 10, og livsarvingenes pliktdel etter § 50.
Stian har bare krav på 4G = kr 400 000, siden testamentet var kjent for ham, jf. §§ 8 og 10.
Livsarvingene har krav på ⅔ av kr 1 900 000 = kr 1 266 667, jf. arveloven § 50.
Summen av minstearv er kr 1 666 667. Det er derfor frie midler for kr 233 333 i boet. Korpset er tilgodesett med kr 100 000, slik at testamentet står seg.
Problemet blir hvem som skal tilgodesees med de resterende kr 133 333. Det beror i prinsippet på en tolking av testamentet om disse pengene skal tilfalle gjenlevende ektefelle eller livsarvingene. Uten bestemte holdepunkter, kan en naturlig løsning være å gi kr 75 000 av disse midlene til gjenlevende ektefelle slik at han får ¼ av arven. Resten kan tilfalle livsarvingene.Stian får ¼, jf. § 8 kr 475 000 Fire livsarvinger får kr 1 325 000 (kr 331 250 til hver) Testamentsarving kr 100 000 SUM kr 1 900 000 - Testament til fordel for Veronika og Vegard
Camilla kunne testamentert bort kr 233 333 til Veronika og Vegard, se beregningene ovenfor under bokstav d. Det ville gitt dette oppgjøret:Stian får 4G jf. § 8, jf. § 10 kr 400 000 De fire livsarvingene til Camilla får kr 1 266 667 (kr 316 667 til hver) Testamentsarvingene Veronika og Vegard kr 233 333 (kr 116 667 til hver) SUM kr 1 900 000
7.6.4
- Fordeling uten testament
Først skal fellesformuen likedeles i henhold til ekteskapsloven § 58, jf. § 77. Dødsboet settes til halvparten, kr 2 100 000.
Kari skal som gjenlevende ektefelle arve ¼ i henhold til arveloven § 8. Det blir kr 525 000. Resten, kr 1 575 000, tilfaller Peders eneste livsarving, sønnen fra et tidligere ekteskap, i henhold til § 4.
Moren og broren tilhører andre arvegangsklasse og får ikke arv hvis det finnes arvinger i første arveklasse, jf. § 5. - Fordeling hvis testament
Spørsmålet om arv etter testament må testes i forhold til reglene om ektefellens minstearv, jf. § 8, jf. § 10, og livsarvingenes pliktdel etter § 50.
Peder kunne skrevet testament og opplyst Kari om det. Karis arverett kunne på den måten blitt avgrenset til 4G = kr 400 000. Sønnen ville som eneste livsarving ha krav på ⅔, men begrenset til 15G, det vil si kr 1 500 000. Dette gir kr 200 000 som frie midler til disposisjon i testament til fordel for broren.
7.6.5
Læreren har løsningsforslag
7.6.6
Læreren har løsningsforslag
7.6.7
Læreren har løsningsforslag
7.6.8
Læreren har løsningsforslag